@article{Utne_2022, title={Kva er drivkreftene bak namnet Johan?}, volume={12}, url={https://bells.uib.no/index.php/bells/article/view/3533}, DOI={10.15845/bells.v12i1.3533}, abstractNote={<p>Bruken av namnet <em>Johan</em> har grunnlag i døyparen Johannes i <em>Bibelen</em>. Variantar av namnet <em>Johannes</em> kom til Noreg med kristendommen. I mellomalderen var <em>Jón</em> mest brukt, men òg <em>Jóan</em>. Skriftforma <em>Johan</em> kom i bruk frå 1400-talet frå tysk <em>Johann</em>. Bruken auka mykje i og etter kong Karl Johan si regjeringstid 1818–1844, som idoloppkalling. Namnet nådde 1.-plassar rundt år 1900. Ut over 1900-talet sokk bruken, og <em>Johan</em> blei helst brukt sist i dobbeltnamn, som vidareføring av tradi­sjon og oppkalling. Namnet blei igjen litt meir brukt som første førenamn på 2000-talet, på ei tid då mange namn brukte rundt år 1900 og hundreåret før kom i bruk. På 1000-talet var namnet <em>Jóan</em> uttala med trykk på den første stavinga og med <em>å</em>-lyd. Seinare blei det <em>o</em>-lyd. Uttale med trykk på den siste stavinga og ei uttale av <em>h</em>-en har auka sidan midt på 1900-talet. Ei opphavleg høgare sosial uttale tek såleis over for ei folkeleg.</p>}, number={1}, journal={Bergen Language and Linguistics Studies}, author={Utne, Ivar}, year={2022}, month={Mar.}, pages={21–37} }