Abstract
Þiðriks saga af Bern er den lengste av de norrøne sagaene, og flere skrivere, norske så vel som islandske, har bidratt til teksten slik vi nå kjenner den. Verket er bevart i ett pergamenthåndskrift fra middelalderen, i tre yngre papirhåndskrifter og i en svensk, forkortet versjon. Pergamenthåndskriftet har vært hovedhåndskrift for alle tidligere utgaver av teksten, men det inneholder i dag en rekke lakuner med tilhørende teksttap. Henrik Bertelsen valgte i sin utgave (1905–1911) å fylle lakunene med tekst fra de yngre papirhåndskriftene for dermed å gjenskape verket. Hans utgave er nå overført fra et trykt til et digitalt format og utgitt i Medieval Nordic Text Archive (menota.org). I artikkelen blir det reflektert over hva som er vunnet og tapt i denne prosessen, og forfatterne gir sitt svar på et avgjørende utgiverspørsmål: Skal man forsøke å gjenskape verket eller akseptere teksttapet og åpne det opp for studier i dets nåværende form?
Copyright (c) 2022 Odd Einar Haugen, Nina Stensaker
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Authors who publish with this journal agree to the following terms:
Authors retain copyright and grant the journal right of first publication with the work simultaneously licensed under a Creative Commons Attribution License that allows others to share the work with an acknowledgement of the work's authorship and initial publication in this journal.
Authors are able to enter into separate, additional contractual arrangements for the non-exclusive distribution of the journal's published version of the work (e.g., post it to an institutional repository or publish it in a book), with an acknowledgement of its initial publication in this journal.
Authors are permitted and encouraged to post their work online (e.g., in institutional repositories or on their website) prior to and during the submission process, as it can lead to productive exchanges, as well as earlier and greater citation of published work (See The Effect of Open Access).