Merkelappar brukte på bokmål og nynorsk med subvarietetar
DOI:
https://doi.org/10.15845/bells.v12i1.3547Abstract
Måten vi omtalar bokmål og nynorsk på, er i endring, og frå politisk hald blir det lagt opp til at den hevdvunne målform-nemninga skal erstattast med skriftspråk. Ei anna endring ser vi i omtalen av subvarietetane som i varierande tydeleg grad har danna seg i bokmål og nynorsk. Sjølv om det ikkje er semje om kva konservativt, moderat og radikalt bokmål denoterer, er det ein lang tradisjon for å omtale samanfall i valfrie ordformer på denne måten i bokmål. I forskingslitteraturen og språkteknologien har desse nemningane i seinare tid òg meir eller mindre ukritisk blitt overførte til ulike subvarietetar av nynorsk. Artikkelen utforskar korleis bokmål og nynorsk blir omtalte i nye, tonegjevande samanhengar, og i kva grad endringane i nemningsbruken betyr eit skifte i synet på kva bokmål og nynorsk er, medan hovudvekta ligg på nemningar som blir brukte om subvarietetane av bokmål og nynorsk.
References
Bokmålsordboka: Universitetet i Bergen og Språkrådet. Sist lese september 2020. https://ordbok.uib.no
Guttu, Tor. Norsk ordbok (2. utg.). Kunnskapsforlaget. Publisert mars 2017. https://ordnett.no/butikk/norskeordb%C3%B8ker.norskordbok.
Kulbrandstad, Lars Anders, Olav Veka og Bjarne Øygarden 1996. Nynorskordliste : For den vidaregåande skolen. Oslo: Aschehoug
NAOB = Det Norske Akademis Ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Sist lese september 2020. https://naob.no
Norsk Ordbok: Universitetet i Bergen. Sist lese mai 2021. https://no2014.uib.no
Nynorsksordboka: Universitetet i Bergen og Språkrådet. Sist lese september 2020. https://ordbok.uib.no
Riksmålsordlisten: Riksmålsforbundet. Sist lese mai 2021. https://www.riksmalsforbundet.no/riksmalsordlisten-na-pa-nett/
Askedal, John Ole, Tor Guttu, Arthur O. Sandved og Ole Michael Selberg. 2003. «Realiteter og prinsipper i bokmåls- og riksmålsnormeringen». I Krefter og motkrefter i språknormeringa. Om språknormer i teori og praksis, redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 93–119. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Berg, Celia Maria. 1999. «'La oss skrive slik det er naturlig og behagelig.' Om kjennskap og haldningar til den heterogene skriftnorma hos nokre avgangselevar i vidaregåande skule». Hovudoppgåve, Universitetet i Bergen.
Brunstad, Endre. 2009. «Kva er god nynorsk språkføring?» I Språknormering – i tide og utide? redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 91–108. Oslo: Novus forlag.
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. 2020. «Forsiden». Sist lese september 2020. www.detnorskeakademi.no
Dyvik, Helge. 1993. «Normbegreper, systembegreper og individueringen av norske skrift- språk». I Standardspråk og dialekt. Seminarer i Oslo 1991 og 1992, redigert av Knud Blaauw og Helge Nordahl, 159–174. Bergen og Oslo: Bergens riksmålsforening og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.
Dyvik, Helge. 2003. «Offisiell og ikke-offisiell språknormering – nyttig eller skadelig mot- setning?» I Krefter og motkrefter i språknormeringa. Om språknormer i teori og praksis, redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 25–40. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Dyvik, Helge. 2009. «Normering i den post-samnorske æra». I Språknormering – i tide og utide?
redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 109–121. Oslo: Novus forlag.
Dyvik, Helge. 2012. «Norm clusters in written Norwegian». I Exploring Newspaper Language : Using the Web to Create and Investigate a Large Corpus of Modern Norwegian, redigert av Gisle Andersen, 193–219. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins Publishing Company. https://doi.org/10.1075/scl.49.09dyv
Eiksund, Hjalmar. 2020. «Å kunne skilje nynorsk frå bokmål og dialekt. Skriveutvikling hos eit utval elevar frå sjette til tiande trinn». Maal og Minne 112 (1): 27–64. http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1800.
Egeland, Tom, Finn Iunker og Helene Uri. 2017. «Rydd opp i bokmålet!» VG. 1. april 2017. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/j5qG9/rydd-opp-i-bokmaalet.
Fjeld, Ruth Vatvedt. 2004. «Behovet for et større ordboksverk». Språknytt 32 (1): 1–6.
Fjeld, Ruth Vatvedt. 2015. «Språklige varieteter eller språklige rarieteter? Om bruk av valgfrie former i norsk bokmål». LexicoNordica 22, 35–56. https://tidsskrift.dk/lexn/article/view/104035/152979.
Fjeld, Ruth Vatvedt og Petter Henriksen. 2012. «The BRO-project, a bridge in the wild, Norwegian linguistic landscape». I Proceedings of the 15th EURALEX International Congress, redigert av Ruth Vatvedt Fjeld og Julie Matilde Torjusen, 936–946. Oslo: Universitetet i Oslo.
Foreninga for radikalt bokmål. 2020. «Foreninga for radikalt bokmål». Sist lese mai 2020 www.bokmal.no
Fretland, Jan Olav. 2002. Språket i Sogn Avis. Ei undersøking frå hausten 2001. Sogndal: Høg- skulen i Sogn og Fjordane, avdeling for lærarutdanning.
Fretland, Jan Olav. 2009. «Paradoks i framtidig nynorsknormering». I Språknormering – i tide og utide? redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 131–144. Oslo: Novus forlag.
Helset, Stig J. 2015. «Tilhøvet mellom nynorsk normering og språkbruk. Ein statistisk studie av språkbruken i nynorske aviser». I Nye røyster i nynorskforskinga, redigert av Hjalmar Eiksund og Jan Olav Fretland, 160–175. Oslo: Det Norske Samlaget.
Helset, Stig J. 2016. «Tilhøvet mellom konservative, moderate og radikale former i nynorsk. Ein studie av nynorskskrivaren sine språklege intuisjonar og val». Maal og minne 108 (1): 141–172. http://ojs.novus.no/index.php/MOM/article/view/1267.
Helset, Stig J. 2017. «Norm og røyndom. Ein statistisk studie av operative normer i det nynorske skriftspråket». Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen. https://hdl.handle.net/1956/16429.
Helset, Stig J. og Brunstad, Endre. 2020. «Språkveksling på grunnlag av tekstnormer og mottakarforventingar mellom ungdomar i det nynorske kjerneområdet». I Vilkår for ny- norsk mellom barn og unge, redigert av Gudrun Kløve Juuhl, Stig J. Helset og Endre Brunstad, 93–118. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.106.
Innst. nr. 253 L. (2020–2021) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2020-2021/inns-202021-253l.pdf
Ims, Ingunn Indrebø. 2007. «'Det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver' : En undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis». Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-17680.
Julien, Marit. 2017. «Om språk og normer». Syn og segn 2017 (3): 98–105.
Kjelaas, Irmelin. 2017. «De sier vulgært, jeg sier talemålsnært». Forskerforum. 19. juni 2017. https://www.forskerforum.no/de-sier-vulgaert-jeg-sier-talemalsnaert/.
Kola, Kjersti Wictorsen. 2014. «Bokmålsbruk – hvorledes/hvordan/åssen og hvorfor? Om bruken av morfologiske og ortografiske varianter i bokmålsnormalen». Masteroppgave, Universitetet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-45602.
Krokvik, Jostein. 1995. «Ordet høgnorsk». Ivar Aasen-sambandet. http://www.ivaraasen.no/hognorsk.html.
Kulbrandstad, Lars Anders og Torodd Kinn. 2016. Språkets mønstre. Norsk språklære med øvingsoppgaver. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Kulturdepartementet. 2020. «Lov om språk (språklova)». Prop. nr. 108 L (2019–2020). Oslo: Kulturdepartementet, 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-108-l-20192020/id2701451/
Liestøl, Knut. 1927. Målreising. Oslo: Norli.
Lilleslåtten, Mari. 2021 «Nynorsk og tegnspråk blir egne språk». Senter for flerspråklighet. https://www.hf.uio.no/multiling/aktuelt/aktuelle-saker/2021/nynorsk-er-del-av-mangfold?kilde=fb-lme&fbclid=IwAR357-Cgz_JZb8jKQ8iSFNMP-uOs4u0I_fIG4OLFOrt2QAGRPUg87wWgT6M
Müller, Elin Rekdal. 2017. «Hvor mye a-endinger kan du bruke og fortsatt bli tatt alvorlig?» Forskerforum. 14. september 2017. https://www.forskerforum.no/hvor-mye-a-endinger-kan-du-bruke-og-fortsatt-bli-tatt-alvorlig/.
Nordgård, Torbjørn og Helene Uri. 2017 «Å la Akademiet overta bokmålsnormeringen er å slippe folkemålet til. » Aftenposten. 08. mars 2017. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/9arvE/vi-trenger-ikke-en-politisk-styrt-normering-av-bokmaalet-torbjoern-nor.
Omdal, Helge. 2003. «Lærernes rolle i implementering av norske språknormer». I Krefter og motkrefter i språknormeringa. Om språknormer i teori og praksis, redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 221–238. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Papazian, Eric. 1985. «”Moderat” eller ”konservativt” bokmål?: Om inndelinga av bokmålet”. Språklig samling 1985 (4): 16–18.
Papazian, Eric. 2002. «Flertall av intetkjønnsord i bokmål og østlandske dialekter - noen utviklingstendenser». I MONS 9 : Utvalgte artikler fra Det niende møtet om norsk språk i Oslo 2001, redigert av Inger Moen, Hanne Gram Simonsen, Arne Torp og Kjell Ivar Vannebo, 156–166. Oslo: Novus.
Proba samfunnsanalyse. 2014. «Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. Rapport 2014 – 07». http://proba.no/wp-content/uploads/probarapport-2014-07-undersokelse-av-nynorsk-som-hovedmal_med-justerte-tabeller.pdf.
Rettskrivingsnemnda for nynorsk og Språkrådet. 2011. «Ny rettskriving for 2000-talet : Inn- stilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet». https://www.sprakradet.no/upload/Rettskrivingsnemnda/Innstilling%20nynorsk.pdf.
Røyneland, Unn og Øystein A. Vangsnes. 2020. «Joina du kino imårgå? Ungdommars dialekt- skriving på sosiale medium». I Oslo Studies in Language 11 (2): 357–392. https://doi.org/10.5617/osla.8508
Rødningen, Dagfinn. 2000. «Nærskylde skriftspråk i kontakt. Interferensproblem og normering i norsk, sett i lys av ei undersøking om språkskifte i Ottadalen». Maal og Minne 2000 (1): 65–84.
Sandøy, Helge. 2004. «Språkstyring og språkendring i Noreg. Politikk eller kulturelt hege- moni?» Språkrådet. 31.05.2004. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss/Historikk1/Nye_veier/.
Selback, Bente. 2001. «'Det er heilt naturleg.' Ei gransking av skriftspråkshaldningar». Hovud- fagsoppgåve, Universitetet i Bergen.
SIL International. u.å.-a. Individual languages/Macrolanguages. Lese mai 2019. https://iso639-3.sil.org/about/scope.
SIL International. u.å.-b. Macrolanguage Mappings. Lese mai 2019. http://www-01.sil.org/iso639-3/macrolanguages.asp.
Språklova. Lov om språk av 21. mai 2021. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-05-21-42?q=språklov
Språkrådet. 2015. «Retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk. Bokmålsversjon». Publisert 31. mars 2015. https://www.sprakradet.no/globalassets/spraka-vare/norsk/retningslinjer-for-normering-bokmalsversjon.pdf.
Språkrådet. u.å. «Rettleiing om konsekvent nynorsk». Lese mai 2021. https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Nynorskhjelp/Rettleiing-om-konsekvent-nynorsk/.
Venås, Kjell, Andreas Bjørkum, Alf Hellevik, Lars S. Vikør og Dagfinn Worren. 1983. «Til- råding om ordtilfanget i nynorsk». I Heit strid om nynorsk. Dokument og meiningar 1980-83, redigert av Arne Lauvhjell, 15–44. Oslo: Novus.
Vikør, Lars S. 1986. «Bokmål – riksmål. » Språklig samling 1986 (1): 9.
Vikør, Lars S. 2003. «Statleg og privat normering i nynorsk». I Krefter og motkrefter i språk- normeringa. Om språknormer i teori og praksis, redigert av Helge Omdal og Rune Røsstad, 295–305. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Vikør, Lars S. 2007. Språkplanlegging: prinsipp og praksis. Oslo: Novus.
Vikør, Lars S. [2007] 2011. «Kva er nynorsk eigentleg?» I Språk og samfunn - heime og ute, redigert av Olaf Almenningen, Marit Hovdenak og Dagfinn Worren, 9–12. Oslo: Novus forlag.
Vikør, Lars S. 2017. «Er nynorsk eit språk eller ei målform?» I I teneste for nynorsken. Heidersskrift til Olaf Almenningen 70 år, redigert av Knut E. Karlsen, Dagfinn Rødningen og Håvard Tangen, 181–188. Oslo: Novus Forlag.
Vinje, Finn-Erik. 1978. Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie fra reformasjonen til våre dager. Oslo: Aschehoug.
Vinje, Finn-Erik. 2004. Enhet og mangfold. Språksituasjonen i Norge i historisk perspektiv. 3. utg. Oslo: s.n.
Vinje, Finn-Erik. 2005. Norsk grammatikk. Det språklige byggverket. Oslo: Kunnskapsforl. Waage, Arve. 2017. «Legg ned Språkrådet!» Klassekampen 01.03.2017, Atekst.
Wangensteen, Boye. 1998. «Når normen blir for trong. Talemålsinnslag i norsk avisspråk». I Normer og regler : Festskrift til Dag Gundersen 15. januar 1998, redigert av Ruth Vatvedt Fjeld og Boye Wangensteen, 182–197. Oslo: Nordisk forening for leksikografi.
Wiggen, Geirr. [1977] 1979. «Hva er radikalt bokmål? Ei problematisering». I Språklig samling på folkemåls grunn. Artikler frå bladet Språklig Samling, redigert av Lars S. Vikør og Geirr Wiggen, 212–217. Oslo: Novus.
Aanes, Anders. 2009. «Valfridom i nynorsk – eit problem for eleven?» I Klamme former og sær skriving? : Språklege rettar, sidemål og rettskriving i ein ny skulealder, Språkrådets skrifter 1/2009, 16–43. Oslo: Språkrådet.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Margunn Rauset
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
