Ungdommelig tekstpraksis rundt 1900
Analyse av språk og tekst i fire minnebøker
DOI :
https://doi.org/10.15845/bells.v12i1.3545Résumé
Artikkelen tar for seg fire minnebøker ført mellom 1899 og 1916. Utgangspunktet er en helhetlig tilnærming til teksttypen, der både tema for minneversene, struktur og illustrasjoner er analysert i tillegg til det språklige. I to av bøkene brukes landsmål i noen grad, og dette blir også trukket inn i analysen sammen med enkelte sider ved rettskrivningen. Siden dette er en teksttype som er både datert og signert med navn, blir for- og etternavnene til de fleste skriverne også analysert. Samtlige analyser viser forskjeller mellom de to bøkene som hørte til i byen, og de to som hørte til i bygde- og industristedsmiljø. Dette diskuteres i lys av norsk kulturhistorie og internasjonal forskning på minnebøker.
Références
Alhaug, Gulbrand. 2005. «Fornamn i 1905». Språknytt 1–2: 1–7. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_1-2_2005/Fornamn/
Angermann, Gertrud. 1971. Stammbücher und Poesialben als Spiegel ihrer Zeit nach Quellen des 18.‒20. Jahrhunderts aus Minden-Ravensberg. Münster: Verlag Aschendorff.
Bjørhusdal, Eli. 2001. Målkvinner før 1900. [Skrifter frå Ivar Aasen-Instituttet nr. 12.] Volda: Høgskulen i Volda.
Blaakilde, Anne. 1988. «Pigernes poesibøger». Folk og Kultur 17 (1): 21–30. https://tidsskrift.dk/folkogkultur/article/view/65835/94765
Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. 2020. Ordbog over det danske sprog. Historisk ordbog 1700–1950. Sist besøkt 15. juni 2020. https://ordnet.dk/ods
Den departementale rettskrivningskomite. 1918. Den nye rettskrivning. I Riksmål, II Landsmål. Kristiania: Det mallingske boktrykkeri.
Ekrem, Carola. 2002. Lev lycklig, glöm ej mig! Minnesböckernas historia. [Svenska litteratur- sällskapet i Finlands skrifter 644.] Helsingfors: Svenska litteraturselskapet.
Enerstvedt, Åse. 1987. Roser er røde... Minneboken fra 1790 til idag. Oslo: Adventura.
Frøyen, Morten Haug og Sveinung Time. 1996. Arne Garborgs kulturnasjonalisme. To studiar. [KULTs skriftserie nr. 61.] Oslo: Norges forsknigsråd.
Helk, Vello. 1994. «Stambogsstudier. Med forskningsoversigt, tilbageblik og ajourføring». Fund og Forskning 33: 171–224. https://doi.org/10.7146/fof.v33i1.40740
Helmers, Marguerite. 2018. «Handwritten Rebellion: Autograph Albums of Irish Republican Prisoners in Frongoch». New Hibernia Review 22 (3): 20–38. https://doi.ogr/10.1353/nhr.2018.0028
Herzebergs, Dana. 2009. «What Palestinian Girls Want: «Reading» Adolescence in their Auto- graph Books». Journal of Middle East Studies 41 (2): 181–183. https://doi.org/10.1017/S0020743809090564
Hoel, Oddmund L. 2014. «Eit maskulint prosjekt? Kjønnsperspektiv på målreisinga 1885– 1940». I ‘Der var ruskut å leggja utpå’. Ti år med mastergraden i nynorsk skriftkultur, redigert av Jens Johan Hyvik og Stephen J. Walton, 85–100. Oslo: Novus.
Hubacek, Sven-Erik. 1996. «Die Landsmaalbewegung in Bergen von den Anfängen bis zum Tode Henrik Krohns 1879. I. Teil». Doktoravhandling, Universitetet i Wien.
Ibsenforbundet. 1997. Anna Stouslands minnebok. Med innledning av Hege M. Hobæk. Skien: Ibsenforbundet.
Klintberg, Bengt af. 1978. Harens klagan och andra uppsatser om folklig diktning. Stockholm: Bok- förlaget Pan/Norsteds.
Kristiansen, Jan Erik. 2002. «Fra Kari og Ola til Sara og Thomas». Samfunnsspeilet 1: 22–26. Lundeby, Einar. 2001. «Sære nordmenn skriver som de vil!» I Som Erik som 70 sproglige åbninger. Festskrift til Erik Hansen, redigert av Pia Jarvad, Frans Gregersen, Lars Heltoft, Jørn Lund og Ole Togeby, 383–392. København: Hans Reitzel forlag.
Nasjonalbiblioteket. 2020. «NB N-gram». Sist besøkt 15. juni 2020. https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/
Nesse, Agnete. Under publisering a. «Writing in Norway: Literacy, variation and change». Cambrigde: The Cambridge Handbook of Historical Orthography.
Nesse, Agnete. Under publisering b. «Poetic resistance: Girls’ autograph albums during WWII in Norway». Scandinavian Studies.
Nielsen, Yngvar. 1886. Er der i Norge et Folk eller to Folk, en Kultur eller to Kulturer? Indlednings- foredrag ved en Diskussion i Studentersamfundet den 16de Oktober 1886. Christiania: N. Hviids Bogtrykkeri.
Nygaard, Rolf R. 1945. Fra dansk-norsk til norsk riksmål. Rettskrivningsstrevet i bokmålet inntil 1907. Oslo: Johan Grundt Tanum.
O´Dell, Ilse. 1992. «Jost Amman and the «Album Amicorum». Drawings after Prints in Autograph Albums». Print Quarterly 9 (1): 31–36.
Popp, Daniel. 1977. Asbjørnsens linguistic reform. I Orthography. Oslo: Universitetsforlaget. Rossin, Jürgen. 1985. Das Poesialbum. Studien zu den Variationen einer stereotypen Textsorte. Frankfurt am Main: Peter Lang.
Skjelbred, Dagrun. 2000. «’Jeg ser at din Mindeblomst er paa Vandring.’ En tekstanalyse av ei minnebok fra Hamar Seminarium 1878–1880». Maal og Minne 2000 (1): 85–100.
Særheim, Inge og Kristoffer Kruken. 2018. «Kapittel 4: Namn». I Norsk språkhistorie. II Praksis, redigert av Brit Mæhlum, 316–363. Oslo: Novus.
Utne, Ivar. 2011. Hva er et navn? Tradisjoner, Navnemoter, Valg av fornavn og etternavn. Oslo: Pax forlag.
Vikør, Lars S. 2018. «Kapittel 4: Standardspråk og normering». I Norsk språkhistorie. III Ideologi, redigert av Tove Bull, 327–419. Oslo: Novus.
Aasen, Ivar. (1878) 1980. Norsk Navnebog eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne. Kristiania: P. T. Mallings Boghandel. [Faksimile med forord og kommentarer av Per Nordseth utgitt av Børsums Offset-trykkeri A/S.]
Téléchargements
Publié-e
Comment citer
Numéro
Rubrique
Licence
© Agnete Nesse 2022
Cette œuvre est sous licence Creative Commons Attribution 4.0 International.
