Snikstigmatisering
Metonymisk representasjon av muslimar i kronikkar om islamofobi og snikislamisering
DOI:
https://doi.org/10.15845/bells.v12i1.3546Abstract
Kategorien MUSLIM og hans eigenskapar er, og har lenge vore, gjenstand for politisk debatt i Vesten. I kjølvatnet av eit terrorangrep mot ein norsk moské i 2019 deltok leiande norske politikarar i ein debatt om islamofobi og snikislamisering. I denne artikkelen analyserer forfattaren metonymiske framstillingar av muslimar i tre kronikkar frå denne debatten, skrivne av to leiande norske politikarar frå partiet Framstegspartiet. Kvar kronikk har metonymiske framstillingar som reflekterer korleis politikarane omgrepsleggjer kategorien MUSLIM. Med andre ord bidreg metonymane til å illustrere kva slags haldningar og handlingar politikarane oppfattar og framhevar som typiske for muslimar. I dei aktuelle kronikkane vert metonymi nytta for å generalisere handlingar og haldningar hjå eit avgrensa utval muslimar til muslimar som gruppe. Jamvel om det ikkje finst nokon døme på direkte islamofobisk metonymibruk i kronikkane, vidarefører metonymibruken til politikarane eit stigmatiserande omgrep om muslimar.
References
Bangstad, Sindre. 2011. «Islamofobi, rasisme og religionskritikk». Kirke og kultur 116 (4): 247–266. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3002-2011-04-02
Bangstad, Sindre. 2014. «Islamofobi og rasisme». Agora 31 (3-4): 5–29. https://doi.org/10.18261/ISSN1500-1571-2014-03-04-02
Biernacka, Ewa. 2013. «A discourse dynamics investigation of metonymy in talk». Doktor- gradsavhandling, The Open University.
Evans, Vyvyan og Melanie Green. 2006. An Introduction to Cognitive Linguistics. Edinburgh: Edinburgh University Press.
Ghozlan, Basim. 2018. «Den islamske troen». Islam.no. Sist besøkt 4. januar 2021. http://islam.no/om_islam/read/324/den-islamske-troen.
Halliday, Fred. 1999. «’islamophobia’ reconsidered». Ethnic and Racial Studies 22 (5): 892–902. https://doi.org/10.1080/014198799329305
Helgheim, Jon. 2019. «Islamkritikk og hersketeknikk». NRK Ytring. Publisert 15. august 2019. https://www.nrk.no/ytring/islamkritikk-og-hersketeknikk-1.14661802.
Helgheim, Jon. 2019. «Det er nok nå, Abid Raja! ». Aftenposten. Publisert 18. september 2019. Atekst.
Ferrari, Federica. 2007. «Metaphor at work in the analysis of political discourse: investigating apreventive war'persuasion strategy». Discourse & Society 18 (5): 603–625. https://doi.org/10.1177/0957926507079737
Jensen, Siv. 2019. «Dette er snikislamisering». VG. Publisert 2. september 2019. Atekst.
Koller, Veronika. 2014. «Cognitive linguistics and ideology». I The Bloomsbury Companion to Cognitvie Linguistics, redigert av Jeanette Littlemore og John R. Taylor, 234–253. New York: Bloomsbury. https://doi.org/10.1177/0957926507079737
Koopmans, Ruud. 2014. «Religious Fundamentalism and Hostility against Out-Groups: A Comparison of Muslims and Christians in Western Europe». Journal of Ethnic and Migration Studies 41 (1): 33–57. https://doi.org/10.1080/1369183X.2014.935307
Lakoff, George. 1987. Women, Fire, and Dangerous Things: What Categories Reveal about the Mind. Chicago: The University of Chicago Press. https://doi.org/10.7208/chicago/9780226471013.001.0001
Littlemore, Jeanette. 2015. Metonymy: Hidden Shortcuts in Language, Thought and Communication. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781107338814
Mannsåker, Helga. 2018. «Når psykiatritermar vert metaforar: Ein kasusstudie av uttrykket ‘politisk autisme’». Norsk lingvistisk tidsskrift, 36 (1): 95–137.
Meadows, Bryan. 2006. «Distancing and showing solidarity via metaphor and metonymy in political discourse: a critical study of American statements on Iraq during the years 2004- 2005». Critical Approaches to Discourse Analysis across Disciplines 1 (2): 1–17.
Moscovici, Serge og Gerard Duveen. 2001. Social Representations: Explorations in Social Psychology. New York: New York University Press.
Paulsen, Mikkel Ekeland. 2018. «’Den neste hevnlystne terroristen kan lure bak det neste hjørnet’: Kritisk metafor- og metonymianalyse av det politiske ordskiftet rundt terror». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Pragglejaz-Group. 2007. «MIP: A method for identifying metaphorically used words in discourse». Metaphor and Symbol 22 (1): 1–39. https://doi.org/10.1080/10926480709336752
Radden, Günter. 2005. «The Ubiquity of Metonymy». I Cognitive and Discourse Approaches to Metaphor and Metonymy, redigert av José Luis Otal Campo, Ignasi Navarro I Ferrando og Begoña Bellés Fortuño, 11–28. Castelló de Plana: Publicacions de la Universitat Jaume I.
Rosch, Eleanor. 1973. «Natural categories». Cognitive Psychology 4 (3): 328–350. https://doi.org/10.1016/0010-0285(73)90017-0
Seto, Ken-Ichi. 2011. «Metonymic polysemy and its place in meaning extension». I Polysemy, redigert av Brigitte Nerlich, Zazie Todd, Vimala Herman og David D. Clarke, 195–215. Berlin: De Gruyter Mouton. https://doi.org/10.1515/9783110895698.195
Strøm, Marianne Sørlie. 2020. «Oppdaterte tall 2010-2019 fra Dødsårsaksregisteret». Folkehelseinstituttet. Publisert 17. desember 2020. https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/oppdaterte-tall-20102019-fra-dodsarsaksregisteret/
Vogt, Kari. 2019. «Islam». Store Norske Leksikon. Sist besøkt 04. januar 2020. https://snl.no/islam
Warren, Beatrice. 2002. «An alternative account of the interpretation of referential metonymy and metaphor». I Metaphor and Metonymy in Comparison and Contrast, redigert av René Dirven og Ralf Pörings, 113–130. Berlin og New York: Mouton de Gruyter. https://doi.org/10.1515/9783110219197
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2022 Mikkel Ekeland Paulsen
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
