«Stao no pao» eller «stå no på»?
Ao-lyden hjå to ungdomskull i Sogndal
DOI:
https://doi.org/10.15845/bells.v12i1.3537Resumen
Talemålsopptak med to ungdomsskulekull frå Sogndal, eitt i 2001 og eitt i 2016 med i alt 72 elevar, vert med 15 års mellomrom samanlikna med omsyn til realisering av den språklege variabelen /aʊ/ eller /ↄ/ i substantiv, verb og adjektiv. Også bakgrunnsvariablane kjønn, foreldrebakgrunn, klassetrinn og kva del av bygda informantane kjem frå, vert undersøkte for materialet samla. Resultata viser at alle desse bakgrunnsvariablane kan fungera som forklaringskrefter for korleis realiseringa av denne variabelen er fordelt blant informantane, og korleis dei vel å prata. Det å ha minst éin, men helst to foreldre frå Sogndal, ser ut til å vera eit viktig fellestrekk for dei som diftongerer. Å ha foreldre frå staden kan likevel ikkje predikera at dei nyttar denne varianten. Det vert i artikkelen argumentert for at dei unge heller gjer språklege val ut frå korleis dei vel å identifisera seg sjølve språkleg. Dette vert også stadfesta gjennom informantutsegner.
Citas
Anderson, Ragnhild. 2005. «The role of gender and parental background in language attitudes». Acta Linguistica Hafniensia 37 (1): 101–106. https://doi.org/10.1080/03740463.2005.10416085
Auer, Peter og Frans Hinskens. 2005. «The role of interpersonal accommodation in a theory of language change». I Dialect Change. Convergence and Divergence in European Languages, redigert av Peter Auer, Frans Hinskens og Paul Kerswill, 335–357. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511486623.015
Bjørkum, Andreas. 1974. Generasjonsskilnad i indresognsmål. Talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Oslo: Universitetsforlaget.
Bugge, Edit. 2016. «Norske barns språksosialisering og språklige praksisfellesskap». Norsk Lingvistisk Tidsskrift 34 (1): 63–82.
Bugge, Edit. 2019. «Foreldre, «filteret» og språkbrukeren». I Fonologi, sosiolingvistikk og viten- skapsteori. Festskrift til Gjert Kristoffersen, redigert av Jan Kristian Hognestad, Torodd Kinn og Terje Lohndal, 63–78. Oslo: Novus Forlag.
Doublet, Maria-Rosa Raphaëla. 2012. «Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En intern språk- krig mellom bergensvarietetene». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Fossheim, Marie. 2010. «Språket på Midøya – en sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av tale- målene på ei øy i Romsdalen». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Hassel, Øystein. 2019. «En sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet på Laksevåg i Bergen». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Haugen, Marit S. og Mariann Villa. 2016. «Lokalsamfunn i perspektiv». I Lokalsamfunn, redigert av Mariann Villa og Marit S. Haugen, 17–33. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Haugen, Ragnhild. 1998. «Variasjon og endring i sogndalsdialekten. Ei sosiolingvistisk under- søking av talemålet i Sogndal». Målbryting. Skrifter frå prosjektet Talemålsendring i Noreg 1: 1–168.
Haugen, Ragnhild. 2004. «Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal». Dr.art.- avhandling, Universitetet i Bergen.
Heggheim, Sindre. 2008. «Sognedialekta forsvinn». NRK, 15. januar, 2008. https://www.nrk.no/vestland/sognedialekta-forsvinn-1.4526024
Hernes, Reidunn. 2006. «Talemål i endring? Ein longitudinell studie av talemålsutvikling og Språkleg røyndomsoppfatning hjå ungdomar i Os». Dr.art.-avhandling, Universitetet i Bergen.
Hildremyr, Helene, Helge Sandøy, Gunnstein Akselberg, Gjert Kristoffersen. «Språkutvikling på industristader. Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemåla i Årdal, Odda, Tyssedal og Sauda siste hundre åra», upublisert manuskript, sist endra 2010. https://folk.uib.no/hnohs/IP/Industristadprosjektet,%20prosjektskisse.pdf
Høgskulen på Vestlandet. 2021. «Campus Sogndal». Lasta ned 17. april, 2021. https://www.hvl.no/studentliv/studentliv-sogndal/Campus-Sogndal/
Hårstad, Stian og Toril Opsahl. 2013. Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Bergen: Fagbokforlaget.
Kiesling, Scott. F. 2013. «Constructing identity». I The Handbook of Language Variation and Change, redigert av J. K. Chambers og Natalie Schilling, 343–362. 2. utgåve. Chichester: Wiley-Blackwell.
Labov, William. 2010. «The social motivation of a sound change». I The Routledge Socio- linguistics Reader, redigert av Miriam Meyerhoff og Erik Schleef, 292–322. New York: Routledge.
Larsen, Amund B. 1926. Sognemålene. Oslo: Det norske videnskaps-akademi, i kommisjon hos Jacob Dybwad.
Lid, Hallvard. 2015. ««Men Odda eʼ jo da naturleʼ sentereʼ fý oss, dao». Ei sosiolingvistisk gransking av variasjon og endring i dialekta i Ullensvang herad». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Mufwene, Salikoko S. 2001. The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511612862
Myklebust, Elinn Devold. 2012. «Årdalsdialekten – ein koiné?. Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Årdal 65 år etter industribygginga». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Neteland, Randi. 2014. «Koinéforming av industristedtalemål: en sosiolingvistisk studie av språkutviklingen i Sauda og Årdal de siste hundre årene». Ph.d.-avhandling, Universitetet i Bergen.
Nornes, Marianne Valeberg. 2011. «Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgings- gransking av talemålet i Bergenhus bydel». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Sandøy, Helge. 2016. «Kapittel 1 Språkendring». I Norsk språkhistorie I. Mønster, redigert av Helge Sandøy, 66–72. Oslo: Novus.
Sandøy, Helge, Gunnstein Akselberg og Gjert Kristoffersen. «Dialektendringsprosessar. Prosjektskisse». Upublisert manuskript, sist endra 2008. https://w2.uib.no/filearchive/full-prosjektskildring-dialektendringsprosessar.pdf
Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: HøyskoleForlaget.
Solheim, Randi. 2006. «Språket i smeltegryta. Sosiolingvistiske utviklingsliner i industri- samfunnet Høyanger». Dr.art.-avhandling, NTNU.
Statistisk sentralbyrå. 2021. «Sogndal (Vestland)». Lasta ned 17. april, 2021. https://www.ssb.no/kommunefakta/sogndal
Steinsholt, Anders. 1964. Målbryting i Hedrum. Oslo: Universitetsforlaget. Steinsholt, Anders. 1972. Målbryting i Hedrum 30 år etter. Oslo: Universitetsforlaget.
Stokstad, Ingunn. 2007. «Talemål og livsverd. Ein aldersavgrensa populasjonsstudie blant ungdomar i Aurland i Sogn». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Sundgren, Eva. 2009. «The varying influence of social and linguistic factors on language stability and change: The case of Eskilstuna». Language Variation and Change 21 (1): 97–133. https://doi.org/10.1017/S0954394509000040
Sævik, Ragnhild. 2000. «Variasjon og endring i talemålet på søre Sunnmøre. Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Herøy, Ulstein, Hareid og Sande». Hovudfagsoppgåve, Universitetet i Oslo.
Talebanken. 2021. «Corpuscle :: Talebanken». Lasta ned 20. april, 2021. https://clarino.uib.no/korpuskel/corpus-list?collection=Talebanken
Villanger, Silje. 2010. «« Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år». Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden». Masteroppgåve, Universitetet i Bergen.
Ølmheim, Per Arvid. 1983. «... sa sogningen til fjordingen» Målføre i Sogn og Fjordane. Bergen: Sogn Mållag, Firda Mållag.
Aasmundstveit, Olav. 2008. «Høtt skjer’ a? Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet til unge i Vest-Telemark». Hovudfagsoppgåve, Universitetet i Bergen.
Descargas
Publicado
Cómo citar
Número
Sección
Licencia
Derechos de autor 2022 Ragnhild Lie Anderson
Esta obra está bajo una licencia internacional Creative Commons Atribución 4.0.
